Infoinflasjon.

Flott at det endelig har blitt litt debatt rundt EU’s datalagringsdirektiv. Dette innebærer som kjent at vi alle skal overvåkes som kriminelle i tilfelle det finnes pedofile eller terrorister iblant oss.

Det har vært sagt mye om selve forslaget, og jeg skal ikke si så mye om forslaget i seg selv. Det som derimot jeg synes er interessant er hvilke krefter og interresser som ligger bak et slikt hårreisende forslag.

FRP-velgere er i følge DN de som helst vil la seg overvåke. Men, de er selvfølgelig i godt selskap noe de siste tidens debatter viser. Argumenter koker som oftest ned til:

• De har ingenting å skjule og kan bagatellisere problemet.
• De trenger beskyttelse fra farlige spøkelser og lommemenn.
• Evt. andre gode argumenter (jeg vil gjerne høre noen av disse)

Ved å ignorere historien og de åpenbare faremomentene ved slik overvåking klarer disse å rettferdiggjøre sitt behovet for å bli overvåket. De viser en søt tiltro til at de som til en hver tid styrer skuta er snille. Mange mener Demokrati er en vaksine mot overgrep mot enkeltmennesker og minoriteter, eller har ringeakt for de som skiller seg fra “vanlige” folk.

Når det gjelder organisasjoner og grupperinger som er positive til å overvåke vanlige folk, så synes jeg det er noe greiere å forholde seg til. Organisasjoner har et iboende behov for å rettferdiggjøre sin egen eksistens. De vil opprettholde et behov for seg selv og hele tiden forsøke å forbedre sine vilkår. Selv om dette ikke er en bevisst handlemåte blandt enkeltmenneskene som er med i organisasjonen, så er summen av deres arbeid hele tiden med på å bedre betingelsene for organisasjonen.

Eksempel: Enkelte grupper bedrer sin posisjon ved at folk er redde for terrorister. Pressen tjener penger på sensasjonelle nyheter. Politikere får gjennom lovendringer som ville vært utenkelige noen år tidligere. Politiet får mer midler, bedre betingelser og kan utføre sin oppgave mer effektivt. For disse enhetene så er mennesker kun et middel og de har i prinsippet ikke noen egeninteresse av at vi har et sundt og godt liv.

Faren ved at vi alle overvåkes er ikke at statsministeren vet hva vi har spist til middag eller at de som har skitne tanker må passe seg. Faren er at maktbalansen i demokratiet vi lever i blir forskjøvet og at FRP-velgere og oss folk flest ikke lenger har mulighet til å hevde oss når vi til slutt begynner å savne det som en gang var våre rettigheter.