Abelia, ODF og OOXML

Abelia har nylig talt Microsoft sin sak i et brev til de parlamentariske lederne ved stortinget. De har basert seg på ECON sin omdiskuterte rapport. Den har enkelte merkelige forutsetninger, og den bygger igjen på danske rapporter som har vært kritisert for også å bygge på gale forutsetninger.

Jeg har skrevet om bruk av statistikk tidligere, og mener Abelia bør holde seg for god til å bruke statistikk som bygger på andre tvilsomme undersøkelser og åpenbart gale premisser. Det er også interressant å merke seg språkbruken i rapporten. “Åpen programvare” blir omtalt som “gratisprogramvarepakker”. Alle de positive sidene med åpen programvare fremfor proprietær programvare reduseres ned til en simpel forskjell i pris.

De har blitt satt på plass, og fornyingsministeren ser heldigvis ut til å gjenomskue det hele.

ODF og OOXML side om side.

Abelia sitt poeng går ut på at OOXML bør brukes side om side med ODF. Å ikke ta i bruk OOXML vil, slik Abelia ser det, hindre fremtidig innovasjon. Fordelen ved å bruke OOXML er at Office allerede er i bruk.

Etter mitt syn er det stikk motsatte tilfelle. Vi bør:

• Få det offentlige over på fri programvare. Det er lurt å bruke programvare med mer åpne verdier enn proprietær programvare. Microsoft vil forsvinne som en utgiftspost, og vi trenger ikke sende pengene til USA, men kan slippe til flere norske IT-selskaper. Her er det også mye penger å spare.
• Bruke ODF fremfor OOXML. ODF er allerede en ISO-standard. Den har hele tiden vært åpenhet rundt utviklingen. Ved standardiseringen av OOXML har Microsoft hele tiden blitt presset fra skanse til skanse. Dette er tungvindt. Mer om dette lenger ned.

Når det gjelder opplæring så ser jeg ikke at det skal være noe vanskeligere å lære opp brukere i for eksempel OpenOffice enn Microsoft Office 2007.

OOXML er nummer to.

Som nummer to i rekken bør OOXML i størst mulig grad være kompatibel med ODF. ECON-dokumentet fremhever at konvertering fra OOXML til ODF ikke kan gjøres uten at informasjon går tapt. (Sannsynligvis på grunn av særegenheter fra de gamle proprietære Microsoft-formatene)

Hvis ikke konvertering til og fra ODF ivaretas i OOXML-standarden, så er den mer til skade enn til nytte. Det er viktigere med interoperabilitet mellom ODF<->OOXML enn bakoverkompatibilitet med gamle proprietære binærformater.

Mange kommer ikke engang til å gidde å konvertere sine dokumenter. Arkiverte dokumenter forblir arkivert dersom det ikke er veldig viktig informasjon i disse.

Jeg taler vanligvis veldig varmt for viktigheten av å bevare dokumenter for fremtidige generasjoner. Slik jeg ser det er det hovedpoenget med både ODF og OOXML. Men når det gjelder MS sine gamle filformater så har langtidslagring aldri vært tanken. Dokumentene har vært proprietære og de skulle du få åpne så lenge Microsoft ønsket å tilby støtte. Denne risikoen har folk gått med på når de benyttet gamle .doc-formater. Jeg ser ikke noe poeng i at disse skal støttes i et moderne format. De bør istedet spesifiseres skikkelig slik at de kan konverteres.

Microsoft er tunge å rikke.

Noe som har blitt klart gjennom de siste årene er at Microsoft hele tiden har blitt presset fra skanse til skanse. Fra å lansere et “åpent” dokumentformat som slettes ikke er åpent, har de blitt presset til dit vi er i dag. Dette er ressurskrevende, og burde ideelt sett vært løst av markedets usynlige hånd.

Da Massachusetts i 2005 gikk over til åpne formater i sin forvaltning, ble Microsoft tvunget til å åpne sine formater. Før de risikerte å miste sitt monopol var det lite vilje til åpenhet rundt formater.

Microsoft er i en særstilling i og med at de er store og i praksis har et monopol. Vi bør se et mønster og heller bruke åpne alternativer. Vi er blitt så avhengige av Microsoft at vi bruker enorme ressurser på å tvinge gjennom endringer. VI bør istedet oppmuntre til reell konkurranse og innovasjon ved å velge formater som ikke gir konkurransemessige fortrinn.

Vi har sett det samme fra prosessen rundt ISO-standardiseringen. Microsoft presses til å spesifisere deler som ikke er dokumentert tilstrekkelig. Nylig leste vi at Microsoft endelig åpnet spesifikasjonen på sine gamle proprietære formater. Det er uforståelig for meg at ikke dette ble gjort allerede før ECMA-standardiseringen gikk igjennom.

Microsoft er helt unikt i EU-sammenheng. Med en konflikt som nå har vart i fire år og bøter på 13.5 milliarder kroner skiller de seg ut som særdeles motvillige når det gjelder åpenhet rundt sine produkter.

Fremtidig innovasjon

Hvis Abelias uro over fremtidig innovasjon i Norge hadde vært reell, så hadde de støttet ODF. Veien fra Microsoft lanserte OOXML til i dag da det er en potensiell ISO-standard har vært alt for lang. Formatet er, slik jeg ser det, forhastet, belastet og overkomplisert med for mye tanke på bakoverkompatibilitet. ISO-prosessen har påpekt simple feil som ville vært luket ut i en tidlig fase dersom Microsoft hadde hatt åpenhet rundt prosessen fra første stund. Vi bør legge Microsofts tidligere feiltrinn bak oss og begynne med et nytt, enkelt, fremtidsrettet format (ODF). På denne måten kan vi virkelig legge til rette for fremtidig innovasjon.

Takk til Glisglis og flickr for illustrasjon.