For Goliat er samspill og konkurranse til skade.

Det blir for enkelt når Shahzad Rana avskriver de som vel er blandt de mest kompetente tekniske offentlige personene i Norge som “emosjonelle” og vanskelig å debattere med forde de har et “hatforhold til Microsoft”. Det er et billig triks for å slippe å ta stilling til problemene de tar opp, og det står klart for de aller fleste om en skal dømme etter kommentarene han får på utspillene.

Jeg har ikke sett annet enn at det Rana beskriver som et “emosjonellt hatforhold” er bygget på fakta, erfaring rundt Microsofts historie og deres holdninger til standarder. Jeg ser ikke noe irrasjonelt hat til Microsoft. Jeg ser sunn faglig skepsis til en bedrift som er dømt for monopolvirksomhet og som har en tvilsom historie med å sabotere standarder.

Hva mener han ligger bak Håkon W. Lie og Knut Yrvins eller andres agenda mot Microsoft om ikke faglige argumenter?

Slik jeg ser det vil de fleste av OOXML sine motstandere vil tjene på å ha to dokumentformater dersom virkeligheten er så rosenrød som Rana beskriver. For de som lager programmer så vil OOXML-støtte medføre en verdiøkning i deres produkter. For de som driver konsulentvirksomhet vil enda et dokumentformat bety enda flere timer som føres. Hvem av disse vil vel ikke tjene enda mer penger? Når selskaper og personer allikevel går mot OOXML så er grunnen selvsagt ikke et irrasjonelt hat mot Microsoft. Grunnen er at OOXML er en svak standard fra en monopolist, og at virkeligheten er langt fra så idyllisk som Rana beskriver den.

Som en motsetning, så kommer mange av motstanderene med gode argumenter og de har kilder å vise til. De lirer ikke av seg selvfølgeligeheter som alle er enige i eller snakker rundt grøten.

Jeg har fulgt Rana sine utspill i denne debatten i en god tid nå. Mitt inntrykk er at han forsøker å slite ut sine motdebatanter ved å gjøre alt for å unngå å svare på deres spørsmål og ty til billige triks på å avspore diskusjonen. Og det er forlengst blitt kjedelig.