Patrick Durusau intervjuet på digi.

Digi har fått til et intervju med Patrick Durusau der han igjen tar til orde for at to standarder er bedre enn én og at ISO kan reparere OOXML. Han sier en del lurt om standarder, men (med all respekt), det virker som at han stiller svakere når det kommer til Microsofts historie og de tekniske og politiske aspektene. Rob Weir har gått gjennom Durusaus påstander tidligere, og er absolutt anbefalt lesing.

“ODF-redaktøren støtter OOXML”

Det er egentlig synd han ikke følger med på pressedekningen om seg selv. Han bør være klar over til hvilken grad Microsofts ansatte har brukt “ODF-redaktørens” uttalelser i sitt spinn for å undergrave ODF. Det som i realiteten vel er en ganske nøytral redaktør for flere standarder blir forsøkt fremstilt som at ODF sin Gudfar ser lyset og hopper på OOXML-toget.

Han er nøytral og vil ikke fremme ODF på bekostning av OOXML. Ser man isolert på det som direkte angår standardene, så er nok dette riktig.

Nøytraliteten og det at hans meninger begrenser til selve standardiseringsarbeidet kommer frem når journalisten fra digi spør han om hvilket alternativ han mener Norge bør gå for.

Alternativene er altså:

1. Ikke godkjenne bruk av OOXML til offentlig publisering av informasjon
2. Godkjenne OOXML på lik linje med ODF
3. Godkjenne OOXML, men kreve at alle offentlige redigerbare dokumenter publiseres i både ODF og OOXML

[…] når digi.no har lagt problemstillingen frem for Patrick Durusau for så å be om hans kommentar, blir han sittende å tenke lenge. Veldig lenge.

• Jeg tenker… Jeg prøver å tenke ut noe fornuftig å svare, sier Durusau etter omtrent ett minutt.

Durusau er tydeligvis veldig diplomatisk av natur. Han ser problemstillingen, og ser at den besluttningen trolig vil få mye å si for utbredelsen av formatet han selv jobber med. Likevel ønsker han ikke å gi den norske fornyingsministeren råd om hvilket alternativ hun bør gå for.

For standardene isolert er det helt klart positivt med konkurranse. Men i praksis vil vi måtte ta stilling til spørsmål som dette. Vi vil måtte velge mellom kostnader - enten ved at det stilles unødvendige krav til brukerene eller ved øknomiske kostnader.

Men bland inn den virkelige verden..

Alterativ 1 er kontroversielt. Det vil legge press på Microsoft for å implementere ODF-støtte på bekostning den vanlige brukeren som ikke er vant til annet enn “word-dokumenter”. Fornyingsministeren ønsker neppe å la vanlige folk ta støyten på denne måten, selv om dette nok er det beste pressmiddelet for å få på plass ODF-støtte.

Alternativ 2 vil skape forvirring ved at folk må forholde seg til to formater som fyller samme behov. Vi har problematikken fra pkt 1, samtidig som man gir Microsoft et konkurransefortrinn.

Alternativ 3 vil påføre ekstra kostnader. Staten vil kunne spare mye ved å gå over til ODF, men dette vil spises opp dersom man (i verste fall) blir nødt til å bruke Microsoft sine programmer parallelt.

Virkeligheten vil ligge et sted i mellom. Det kommer sannsynligvis fri programvare som på en eller annen måte klarer å implementere lovlig og akseptabel støtte OOXML. Forhåpentligvis kommer dette før Microsoft patcher sin kode og kaprer markedet. Konkurransen er ikke rettferdig i og med at Microsoft har programmer som er mer enn 90% ferdig og en standard som gir rom for valgfrihet. Det er iallefall et faktum at så fort man ser på forhold utenom det som direkte berører standarden så blir bildet mer komplisert.

Det blir iallefall en spennende tid fremover. Norge må avgjøre en strategi i forhold til OOXML i offentlig sektor. Her kommer det også til å bli bråk uansett hvilken avgjørelse de lander på. Jeg vil også til å følge med på hvordan Microsoft vil bruke formatet i tiden fremover; hvilket grep de får på markedet mens ISO prøver å få standarden til å flyte, og i hvilken grad FLOSS-utviklere må bruke tiden sin på å reverse-engineere Microsoft sin tolkning av standarden.