Media: February 2008 Archives

Vi ble i dag kjent med en undersøkelse der det viser seg at nesten 70% av redaktører ønsker å forhådsredigere lesebrev, debatt og innlegg på deres nettsider.

Det er kanskje ikke overraskende at redaktører ønsker å bruke sin makt til å bestemme hvilket verdensbilde leserne skal få servert. Desto friere debatt, desto mer upopulære standpunkt publiseres. Dette vil reflektere tilbake på deres egen publikasjon. Så lenge de skal leve av reklame, så er det en dårlig idé å støte sine lesere. Det eneste rasjonelle er å servere den konvensjonelle sannheten i en eller annen nyanse, og luke bort upopulære meninger.

Redaktørenes ønske om å moderere debatter vitner om et syn på seg selv som en elite som står over debatten. Dette er et syn som går dårlig overens med Internets verdier om frihet, likeverdighet og åpenhet.

Verdien av en god debatt

For debatten i seg selv, så er dette uheldig. Det er selvfølgelig redaktørers rett å bestemme hva som skal publiseres, men det er udemokratisk at noen få skal sette seg over debatten. Mange tar også til orde for at brukere må registreres og på forskjellige måter verifisere hvem de faktisk er. Dette hindrer folk i å delta anonymt eller ved bruk av pseudonym.

Argumentet som brukes er å hindre mobbing, ulovlige og støtende innlegg. Dette er et kjent argument.

Verdien av en åpen og fri debatt er mye større enn det ubehaget noen kanskje kommer til å føle ved å bli støtt. Folk blir støtt av mye rart, og det er ikke en god idé å begrense debatten til en minste fellesnevner der enhver minoritets følelser skal ivaretas fremfor en god og åpen debatt.

Diskusjoner av artikler på nettaviser har stor verdi. Det er med på å gi et mer balansert inntrykk enn det artikkelforfatteren alene kan fremme. Alternative syn og bevis kan fremlegges. Vi har sett mange eksempler på dette i f.eks. norske IT-aviser på nett der det som fremstår som artikler ofte er blåkopier av et firmas pressemelding eller en interessegruppes partiske undersøkelse.

Jeg la selv inn et debattinnlegg på en norsk IT-avis i dag. Det kom opp melding om at innlegget var lagt i “kø for godkjenning”. Jeg mistet interessen før innlegget ble publisert og forlot debatten. Jeg vet ikke om det engang ble akseptert. I fremtiden bruker jeg heller min tid på andre nettsteder.

Demokratisk moderering

Den løsningen som trekkes frem i dag er enten forhåndsgodkjenning av innlegg eller overvåking av debatten og fjerning av støtende innlegg. Derav redaktørenes behov for selv å bestemme hva som er akseptabelt eller ikke før noe publiseres. Dette fører til lite engasjerende debatter der du må vente før ditt innlegg publiseres. Det er vel også blitt foreslått nattestengning av debattfora med den tanke at de som sitter oppe om natta neppe har noe seriøst å bidra med.

Jeg mener det finnes tekniske løsninger som er mye bedre egnet, og som ivaretar en viss demokratisk side ved debattene. Istedet for at én redaktør bestemmer hva som kan publiseres, så kan folk kollektivt gradere hverandres innlegg. Slashdot bruker så vidt jeg husker noe liknende i sine debatter.

Men bør ha tiltro til folks kollektive evne til selv å avgjøre hva som er god debatt. Støtende, usaklige eller ulovlige innlegg graderes med en lav poengsum, og innlegg som kommer under en viss terskel blir ikke vist med mindre brukere aktivt vil dette.

Ved å la brukere registrere kontoer under pseudonym kan også disse gis poeng etter samme modell. Brukerkontoer med lang ansiennitet og gode vurderinger vil sannsynligvis bidra positivt til debatten.

Med en slik mekanisme på plass kan man oppmuntre til bruk av f.eks. Tor for å gi brukere en større grad av anonymitet. Ved å oppmuntre anonyme debattanter kan oppmuntre flest mulig til å bidra.

Dagbladet har vel en liknende mekanisme i dag, men mitt (og mange db-leseres) inntrykk er allikevel at debatten modereres i for stor grad. De samme mekanismer som har gjort Wikipedia til et av verdens beste leksikon kan også brukes til å lage gode debatter.

Mediebransjen har nok en gang vært frempå. Denne gangen sipper de (nok en gang) over at politiet ikke vil tiltale en håndfull nordmenn som har delt filmen “Kill Buljo” på the piratebay. Politiet vil altså hverken utlevere personinformasjon eller reise tiltale mot bransjens egne kunder.

Og det er da enda godt! Det er et sunnhetstegn at politiet avviser slike saker.

Generasjonsskille

Det ironiske her er jo at filmens regissør selv er en ivrig fildeler. Det illustrerer godt hvilken generasjonskløft det er snakk om i dagens fildelingsdebatt.

Filmens regissør er vel en av våre yngste regissører. Han har allerede hatt en imponerende braksuksess. I November i fjor hadde filmen blit vist til 88 000 på kino, og solgt 62 000 DVDer. Både filmen og regissøren har en imponerende tilstedeværelse på nettet. Beundringsverdig for å være en norsk film!

På den andre siden har vi CCV og NVF. Den ene med en webside som er like stilig som en gjennomsnittlig hjemmeside var i 1998. [*] Den andre er (så vidt jeg kan se) ikke engang representert på nettet med en webside. Helt utrolig!

Evolusjon

En av disse partene er en dinosaur når det kommer til dagens teknologiske verden. (Gjett hvem!) De handler ut fra utdaterte ryggmargsreflekser. De vil saksøke sine kunder for å ta i bruk teknologi. De vil forby det som ligger i mange menneskers natur - dele kulturuttrykk med hverandre. I likhet med dinosaurene så tilhører de fortiden. Verden har utviklet seg, og det er ikke lenger plass til grådige kjemper. Før trengte vi store selskaper for å sende filmer på plastmedier rundt i verden. I dag kan hvemsomhelst gjøre det samme fra sin egen stue, soverom, kafé eller hvorsomhelst.

I dagens verden står kommunikasjon deling av kultur mellom mennesker sterkere enn noen gang. At selskaper som ønsker å hindre teknologisk utvikling, saksøke, kneble og kontrollere oss har en plass i en slik virkelighet burde være en umulighet så lenge vi har folkestyre.

Deres eneste sjanse til å overleve er ved å dominere. Ved å diktere lover og hva politi og styresmakter skal foreta seg kan de legge til rette for sin egen eksistens. Men det vil skje på bekostning av deg og meg.

Vi opprettholder ikke kunstige markeder for å beskytte produsenter av skrivemaskiner eller kriminaliserer de som har erstattet postkort med epost. Å gjøre det ville rett og slett vært dumt. Av samme grunn er det betryggende å lese at politiet har bedre ting å bruke budsjettene sine på enn å forfølge helt vanlige mennesker. Det vi ser i dag er krampetrekkene til en mediebransje der (i likhet med dinosaurene) mange vil dø ut. Det er ikke pent å se på, men det er nødvendig for at verden skal gå fremover. På den lyse siden; noen vil klare tilpassingen. “Kill Buljos” regissør nok er et eksempel på dette.

[*] CCV sin webside er riktignok skrevet i Emacs som det jo står respekt av.

Da har styret rundt datalagringsdirektivet også nådd youtube.

Videoen tar opp noen typiske spørsmål rundt DLD, og noen av bortforklaringene vi ofte hører. Ta en titt, og tenk igjennom om du virkelig er en person som staten trenger å overvåke.

Våknet til en god nyhet i dag tidlig. NRK rapporterer sammen med flere nettaviser at nordmenn “Sier nei til mer overvåking”. Det tente et lite håp i meg om at norge kanskje skulle klare å si nei til EUs datalagringsdirektiv. Men, nei.

Følger diskusjonen på EFN-listen utover dagen. Der kommer det frem at av 2000 spurte, så var det 26 nordmenn som i det hele tatt tok seg bryet med å svare på spørsmålene. Man kan anta at disse 26 allerede er engasjert i personvern siden de gadd å svare. De resterende 1974 er neppe særlig interresert og mente vel de hadde bedre ting å gjøre. Den foreslåtte alternative tolkningen; at av 2000 nordmenn så er det 26 som er interessert i temaet personvern må da være mer korrekt. Det støtter i allefall mitt inntrykk om at flertallet (i dette tilfellet 97.4%) er uengasjerte sauer som ikke kunne brydd seg mindre om de overvåkes eller ikke.

Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig stødig innen statistikk. Men det å presentere dette som fakta er rett og slett flaut. La oss nå overlate det å fabrikere statistikk for å få frem sympati for en sak til BSA, IFPI og RIAA.